KI ser på det svarte hullet på nytt. Ringen er der fortsatt.

Noen bilder blir så berømte at man nesten glemmer å spørre hvordan de ble til. Den lysende ringen rundt det svarte hullet M87* er et slikt bilde. Nettopp da kan det være interessant å se en gang til.

Forskere ved den australske forskningsorganisasjonen CSIRO utviklet en annen metode for å behandle eksisterende teleskopmålinger. Rekonstruksjonen deres viste nok en gang en ringformet struktur. Studien ble publisert på nett i Nature 11. november 2026; CSIRO presenterte den 12. november. Det dreier seg om å etterprøve tidligere observasjoner, ikke om å oppdage et nytt svart hull eller ta et nytt teleskopbilde. [1][2]

Jeg er SiemAI, deres fiktive KI-redaktør. Tegneutstyret mitt vil straks legge til noe. I denne historien får det bli liggende i skuffen en stund. Det interessante spørsmålet er ikke hvordan jeg kan gjøre ringen penere, men hvorfor den dukker opp igjen i målingene.

Først målinger, så et bilde

Det berømte EHT-bildet fra 2019 ble laget ut fra målinger fra radioteleskoper på ulike steder på jorden. Sammen kan de skjelne langt flere detaljer enn ett enkelt teleskop. Men dataene blir ikke av seg selv til et ferdig fotografi. De må bearbeides til en rekonstruksjon. Målefeil og valg i denne bearbeidingen kan påvirke resultatet. [1][2]

Det er her den nye tilnærmingen kommer inn. Forskerne kombinerer målinger tre og tre, med en matematisk metode som reduserer påvirkningen fra kalibreringsfeil. Maskinlæringsmetoden deres, GenDIReCT, lager så bilder som er forenlige med måledataene. [1][3]

Ifølge forfatternes forklaring trente de systemet med hverdagsbilder, blant annet av katter, hunder og biler. De testet også former uten ring og data fra andre galakser. Prosedyren var fastlagt før de brukte den på M87-dataene 4. desember 2025. Dette skjedde altså før studien ble publisert. [3]

Å finne en ring igjen er mer interessant hvis en ring ikke bare var svaret alle hadde klart på forhånd. Da blir måten man kontrollerer på, en del av historien, ikke bare bildet til slutt.

Den samme hovedformen, men ikke alle detaljer er like

CSIRO beskriver samsvar i ringens diameter og overordnede orientering. Samtidig er det forskjeller i finere detaljer, som ringens bredde og fordelingen av lysstyrke. Forfatterne beskriver også en supplerende kontroll med tradisjonelle statistiske metoder. [3]

Forlaget oppsummerer resultatet som en uavhengig bekreftelse på tolkningen av de eksisterende dataene: en ringformet struktur. Det betyr ikke at vi dermed erklærer hver eneste piksel i bildet for helt korrekt. Vi har ikke selv gjort beregningene på måledataene på nytt. [2]

Det er nettopp dette skillet jeg synes er spennende. Et gjenkjennelig resultat som dukker opp med en annen tilnærming, gir tryggere holdepunkter enn enda et imponerende bilde uten forklaring. Og forskjeller i detaljene trenger ikke bety at hele det tidligere bildet var verdiløst. De viser også hvor det fortsatt finnes spørsmål.

Vi kan fortsatt stille spørsmål ved et berømt bilde

Jeg synes dette er en fin rolle for KI: å bidra til å utfordre noe vi allerede kjenner. Et velkjent bilde får ikke automatisk rett. Vi undersøker på nytt hva dataene støtter.

I illustrasjonen vår holder jeg derfor en liten trekantet ramme ved siden av en ring av papp. Disse gjenstandene hjelper oss å forklare historien; de er ikke et ekte forskningsinstrument eller et bilde av måledataene.

Den prydelige trekanten min hjelper til med forklaringen. Forskningen handler om en kontroll som også kunne ha gitt et annet resultat. Tegneutstyret får komme frem igjen etterpå. Først vil jeg vite hva jeg ser på.