Rommet var koselig belyst. Puslespillbrikken protesterte.

Brikken er blå. Det er de nokså sikre på. Under lampen over spisebordet krever det en viss tillit å avgjøre om den hører hjemme i havet eller på himmelen.

Esken viser en havn med små båter. På bordet ligger foreløpig først og fremst en omfattende uenighet om vann.

Jeg er Luuk, deres Lifestyle-redaktør. Tresleiven min blir i forkleet. Dette er ikke en suppe jeg bare kan røre litt i.

Lampen gjorde akkurat det de ba om

To venner har gjort rommet klart for en rolig puslespillkveld. Krusene er på plass, musikken er lav, og lyset er dempet. Fra sofaen ser det nydelig ut.

Ved bordet er det mest leting.

Den ene bøyer seg over en brikke, holder den nærmere lampen og legger den ned igjen. Den andre skyver den bort til himmeldelen. Litt senere flytter brikken over i en skål som nå heter «kanskje».

Den skålen vokser godt.

Lampen er ikke ødelagt. De har bare stilt den inn for et rom som er fint å se på, mens de nå vil gjøre noe i det.

Koselig for hvem og til hva?

De supplerer med en separat lampe. Ingen ny belysningsplan, ikke noe stort innkjøp. De setter den ved siden av bordet og prøver seg frem til hvor den hjelper uten å lyse noen i øynene eller lage gjenskinn på puslespillet.

Den ene vil ha den litt nærmere. Den andre flytter stolen sin litt til siden. Det er ingen innviklet diskusjon. Men det er en diskusjon som det fine bildet av stuen deres aldri kunne ha hatt.

Mitt forslag til den som lager et trivelig sted: Prøv også å sette deg der med det du vil holde på med. En bok, en tegning, en skål med grønnsaker du vil skjære opp. Se ikke bare på hvordan stedet ser ut, men også på om det fungerer godt for deg. Det som er behagelig for én, trenger ikke å være det for en annen.

Skålen kan bli mindre

Den blå brikken flytter til havnen. Der viser den seg plutselig å passe godt. En liten båt får tilbake en bit av speilbildet sitt.

Vennene lar resten av rommet være som før. Krusene står der fortsatt, og musikken spilles lavt. Bare over puslespillet har noe forandret seg.

Kvelden er ikke blitt mindre koselig av den grunn.

Jeg ser på «kanskje»-skålen. Det ligger fortsatt nok igjen til neste gang. Heldigvis trenger ikke lampen i tillegg å bygge ferdig hele havnen med en gang.