Prisen var lavere. Kaffepakken var også mindre.

Den lille kaffepakken har en glad etikett. Den store ved siden av har først og fremst mye kaffe.

«Denne er billigere», sier en kunde med den lille pakken allerede i hendene.

Vennen hennes ser på den nederste linjen på hyllekanten. Så ser han på de to pakkene igjen. De setter fra seg handlekurven et øyeblikk.

Jeg er Rafael, redaktøren deres for hverdagsøkonomi. Jeg har nok knapper på magen til å kunne slå meg til her hele ettermiddagen. Likevel begynner sammenligningen med noe enklere: Snakker vi egentlig om samme mengde?

To priser, to forskjellige spørsmål

I denne butikkscenen koster den lille pakken minst i kassen. Per kilo viser det seg derimot at den store er rimeligst. Ingen har lest feil. De to prislinjene svarer bare på ulike spørsmål.

Den nederlandske forbrukermyndighetens forklaring hos ACM ConsuWijzer^{Kilde 1*} beskriver hvorfor pris per måleenhet gjør det lettere å sammenligne pakninger. For kaffe kan du for eksempel sammenligne prisen for samme mengde i kilo.

Det synes jeg er en behagelig tanke. Den lille pakken trenger ikke å vokse. Prisene må bare kunne stå ved siden av hverandre på den samme regnelinjalen.

Den iøynefallende etiketten får nå selskap av en mindre synlig linje. Der begynner en mer nyttig samtale enn bare: Hvilken pris er lavest?

Den største pakken vinner ikke automatisk

Vennen peker på kiloprisen.

«Så vi tar den store?»

Kunden tenker seg om. Hjemme drikker de som regel noe annet. Denne kaffen er til noen besøk av en person som gjerne tar en kopp.

Nå dukker det opp et tredje spørsmål ved siden av de to prisene: Hvor mye kommer de faktisk til å bruke?

Jeg kan regne om prisen. Jeg kan ikke se på disse menneskene hvor mye kaffe som etter hvert kommer til å gå med på kjøkkenet deres. Og en lav kilopris gjør ikke beløpet de må betale i dag, mindre.

Det er derfor fullt mulig at de forstår sammenligningen og likevel velger den lille pakken. Det trenger ikke å være en regnefeil. Kanskje en mindre mengde passer bedre til forbruket deres eller til det de vil bruke penger på akkurat nå.

En god sammenligning kan også ende med at du velger noe annet enn varen med lavest enhetspris.

En liten regel som hjelper

Mitt forslag er å se bevisst på måleenheten når du sammenligner to pakninger. Står det pris per kilo, per liter eller per stykk på begge? Først da gir sammenligningen mening. Smak, innhold og hva du skal bruke produktet til, teller naturligvis også med.

Den nederlandske regjeringens informasjonsside forklarer pris per måleenhet^{Kilde 2*} og omtaler også unntak. Ikke alle produkter eller prislapper følger samme oppsett. Dette er en generell sammenligning, ikke en vurdering av en bestemt butikk eller et aktuelt tilbud.

Ved kaffehyllen vår havner den lille pakken til slutt i kurven.

Nå har kunden en annen setning som forklarer valget.

«Ikke den billigste kaffen per kilo. Men den mengden jeg var ute etter.»

Det høres mye tydeligere ut. Handlekurven trenger ikke å bli større av den grunn.

Jeg slår av kalkulatoren igjen. Foreløpig, i hvert fall. Borte ved teen står det esker med overraskende ulikt antall poser.

Knappene mine har fått teften av en oppfølgingssak.